Vi skjønte fort da vi våknet i dag, at planen vi hadde laget kvelden før i vineufori hadde vært i overkant ambisiøs. Jeg hadde sovet lite, da jeg til stadighet våknet av at jeg frøs, og J var smågretten fordi jeg hadde «makket» sånn. Men han var jo eneste varmeovn i leiligheten, så hva annet kunne jeg gjøre?
Var derfor helt optimalt at solen skinte, og vi kunne slappe av, slikke sol, og ikke minst LESE!
Fortsatt ikke rørt studiebøkene, men fått rast gjennom disse to:
Solen over slekten Scortas handler om en italiensk slekt, som på noe Amalie Skrams vis aldri får det så mye bedre uansett hvor mange slektsledd som kommer til. Hadde et artig element med et røykende esel.
Huset på stranden var noe lettere og gikk unna på et par timer. Krig og kjærlighet lagt til Bora Bora. Magisk kombinasjon 
Det gikk ikke an å bare slække, så når skyene kom, reiste vi på biltur til Grotta del Vento. Helt spesielt sted, med mye som lignet filmens svar på alienromskip. Her var til og med et skjellet av en hulebjørn! Tenkte med en gang på Hulebjørnens klan..
Etter en time med klaus og mye like omgivelser var jeg godt fornøyd, mens J fint kunne ha vært med på mer. Heldigvis varte ikke turen lenger…
Fikk også kjørt litt mer på smale veier og trange gater.
Middagen ble spist på høyfjellsrestauranten vår. På tross at den egentlig var stengt disket de opp med tre-rettens og mye halloi.
I morgen blir det Bologna, men akkurat nå nyter vi selskapet med denne lille lokale godbiten her.
