En flott og varm dag for sightseeing i dag. Utstyrt med godt mot og herlig uthvilt etter 9 timers søvn, tok vi turen innenfor murene.
Lucca er i følge en reiseartikkel jeg leste ennå ikke så turistifisert. Denne artikkelen er nok litt utdatert, med det som er kjekt er at vi ser folk som bor her også, og ikke bare turister. Her er mange kirker og mange gamle bygninger. Nøt disse for det meste på avstand, men vi karret oss opp i et tårn for utsikten sin del. Drømte i natt at jeg gikk Stoltzen, så om jeg ikke var sanndrømt, så var jeg i hvert fall inne på noe.
Obligatorisk med pauser. Rett og slett elsker kaffe latten de har her. Til og med UB kan ikke måle seg med denne!
Etter flere klesbutikker, var det på tide med litt testosteron, så da gikk vi for noe annerledes, nemlig torturmuseum.
Mennesker var virkelig grusomme mot hverandre før i tiden også. Min «favoritt» var kyskhetsbeltet. Man strides fortsatt om dette var for tortur, eller beskyttelse. Kom jo greit med når det var voldtekstraid i landsbyen. Jeg tenker at jeg i hvert fall ville visst hvor nøkkelen var, hvis det var jeg som måtte gå med noe sånt!
Tok oss en god spasertur på muren på vei hjem. Flott for mulige turer med Ayla i framtiden.
Solstikk og væskemangel gjorde oss sløve nok til en lang siesta. Denne ble brukt til å se Ungkaren- Australia. Til og med J synes det var så spennende at han ikke fikk sove 
Det beste med dagen var egentlig avslutningen. Da vi klokken halv ni endelig var klar for å bevege oss ut igjen, var vi ikke så keen på å gå så langt. Trip advisor har en genial funksjon som sier hvilke restauranter som ligger i nærheten av der du er nå. Jeg fant en plass som het Vino & Spuntino som lå under 100 m unna. Lurte J med at de hadde mye kjøtt der, noe som egentlig var sant, om ikke helt per hans definisjon. VI ble ønsket velkommen på italiensk, og følte oss med en gang hjemme, da en kunde påtok seg å oversette alt til engelsk for oss. Verten selv var ikke var helt stødig. Med vår nye venns hjelp og min nykjøpte lommeparlør, fikk vi servert de herligste skinker, salamier og oster. Helt fantastisk! Selvfølgelig fikk vi også en vin som passet perfekt til måltidet. Denne kostet da mindre ute på restaurant enn den ville kostet på polet hjemme i Norge… just saying!
Alt i alt et nydelig måltid, herlige folk, og den dype samtalen som bare en god vin kan skape.
Og til slutt, som toppen av kransekaken, sørget vår engelsktalende kompis for at vi også fikk dessert.
La vita è bella