Lenge siden siste innlegg nå, og mye har skjedd. Ingenting av dette kunne jeg ha forutsett sist jeg skrev, men burde kanskje hatt en mistanke, jeg med min rastløse natur.
Sist vi flyttet, for to år siden, lovet jeg Jostein at nå var det slutt for en stund. Vi skulle bli boende i den nye leiligheten vår på Sletten i MINST 6 år… Hva skjedde? Jo, vi flyttet igjen…
Planen begynte å ta form når vi var på Italia-reisen vår i sommer. Det var jo dette vi ville. Flytte til et varmere land og prøve å leve av gjestgiveri, vingård og strøjobber. Men hvordan skulle vi få råd til dette? Norske banker gir ikke lån til eiendom i Italia, og italienske banker gir inntil 60%, men med veldig høy rente. Ikke aktuelt… Vi så på hvor vi brukte mest penger, definitivt bolig! Bestemte oss derfor, hvis foreldrene mine gikk med på det, at vi skulle flytte inn i den lille studenthybelen jeg hadde for 6 år siden, eid av mamma og pappa, betale dem en liten leie og heller leie ut vår. Dette gjorde vi så, og brukte masse tid på å pusse opp denne, som jo var avtalen. Bo billig mot gratis arbeidskraft. Dette gikk en stund, vi fikk leid ut leiligheten og alt var velstand, men så plutselig fikk jeg telefon fra leietakeren vår. Det hadde oppstått lekkasje! Denne var så omfattende at leietakeren måtte flytte ut og arbeidere brukte 2 måneder på å tørke leiligheten, bryte opp gulv og sette alt tilbake igjen. Ble veldig styrete og slitsomt. Plutselig var det ikke så herlig å være landlord lenger.
Som en del av den store Italia-planen, kjøpte vi i sommer et gammelt hus i Selje. Det ligger på et magisk sted med utsikt over sjøen og fjellene. Huset trenger mye omsorg, men er horisontaldelt i to leiligheter. I utgangspunktet hadde vi tenkt å pusse opp ene etasjen og så leie ut denne, og bruke den andre som sommerhus mens vi klargjorde også denne for utleie. Men med alt som skjedde på hjemmefronten av oppussing, kom vi aldri i gang i høst, og da vi ble kontaktet av noen som ville flytte inn i øverste leiligheten slik den var, gikk vi med på dette. Etter å ha besøkt Selje noen ganger i høst, var det som om både jeg og Jostein visste:
1. For en herlig sjelefred vi har når vi er her oppe. Bølgeskvulp og ro, hva kan være mer terapi for sjelen?
2. Hvis vi skulle få sett hverandre neste året mens han pusset opp underetasjen, burde jeg være med til Selje (og kanskje hjelpe til?).
Under bilturen på vei hjem fra siste ferietur til Selje diskuterte vi muligheten. Kunne jeg bare si opp og vi kunne flytte? Var ikke det veldig skummelt? Endelig fått meg fast jobb på universitetet, som var greit betalt og som jeg likte… Men er ikke livet for kort til å leve i frykt for konsekvensene, hvis man egentlig har lyst til å gjøre noe annet? Jeg kunne jo kanskje endelig få realisert drømmen om å bli lektor. Tysk har jeg, og jeg holder på å gjøre ferdig årsstudium i nordisk, så da gjenstår jo egentlig bare pedagogikken… Det kunne gå! Jeg kunne bruke tiden på å studere, jobbe som lærervikar og Jostein kunne fortsette å jobbe turnus som før. Vi var enige. Shit, vi gjør det! And so we did…
Nå sitter jeg her. Første morgen etter tre dager med intens flytting fra tre forskjellige hjem og lagringsplasser i Bergen. Leiligheten er nokså gjennomført i brunt tema. Brune gulv, beige vegger, grønne og oransje soverom. .. Et bad som ikke er isolert og fortsatt er et rårom med klosett, hybelkjøkken på vaskerommet, vinduer som er plassert så høyt oppe på veggen at vi ikke får sett så mye av utsikten som trakk oss mot huset. MEN vi har planer, og jeg har en god følelse for dette. Vi har fått en gammel sofa av tante M som passer inn i retrostilen, kjøpt mange saueskinn på Ikea, fyr i peisen og en artig saloonvifte i taket. Det er mye å gjøre, ikke bare skal huset pusses opp, men jeg må få ordnet meg en jobb også. Likevel, jeg tror dette blir bra, og har godfølelsen. Bare se hvor vakkert det er her!
Og så håper jeg at Selje er like glad for å ha oss her, som jeg er for å være her 