I skrivende stund ligger jeg i en kokende varm campinghytte. Klokken er 23.13 og jeg renner vekk.
Kontrasten kunne ikke vært større enn til gårsdagens pomp og prakt i Cannes. Dagen hvor turistbermen, som onkelen min kalte oss fint, slo ut håret og levde over evne. Champagnen fløt (eller det var rødvin, da), sneglene kom på bordet og vi nøt livet på de overpriste restaurantene på promenaden og i gamlebyen.
Jeg sa oui og si om hverandre (en smule språkforvirret?) og lot som jeg kunne mer fransk enn de fem ordene jeg faktisk kan. Om ikke annet, så er jo skarre-R’en inne, og seks sesonger med Helena og gutta i min barndom, kan jo ikke være helt bortkastet?
Vi kjørte fra Imperia onsdagsmorgen. Planen var å stikke innom Cannes til lunsj for å treffe familie, og så kjøre videre. Man lar jo ikke muligheten til å treffe venner og familie i utlandet gå forbi! Cannes viste seg fra sin beste side, og stemningen var så god, at vi bare måtte bli en ekstra natt.
Turen på motorveien i dag ble en svett opplevelse. Bokstavlig talt! 30 grader ute og et aircondition-anlegg som manglet aircondition-gass (mekanineronkelen min sin diagnose). Vi var derfor superfornøyde med å kunne legge oss inn på en camping med svømmebasseng i Narbonne. Jeg har derfor svømt mine lengder med trim i dag. Oppdaget forresten fort at det heller måtte gå rolig for seg, da bikinien visstnok er designet for soling og ikke heavy crawl.
I morgen går turen videre til Spania, men først en herlig natt i 26 grader innetemperatur, med en radiator av en mann ved siden av meg, og en hund som peser på gulvet. Drømmeferie? 